Rent økonomisk har norske idrettslag aldri hatt det enkelt. Det koster mye å bedrive idrett i Norge og det er ikke lett å skulle komme i mål med kostnadene. De aller fleste idrettslag i Norge som kommer inn under paraplyen “breddeidrett”, sliter med å gi sine medlemmer et optimalt tilbud. Takket være foreldre og lokale ildsjeler som stiller opp hele året har barn og unge over hele Norge et tilbud å gå til, men det burde ikke være slik.
Dugnadsånden lever godt i Norge, men det er grenser for hvor mye man kan forvente at foreldre skal stille opp med og betale for. I en rekke bydeler i Oslo har man de siste årene sett at det har utviklet seg et klart skille mellom barn fra velstående familier og de som sliter med å få endene til å møtes. Når man må balansere hver krone for å kunne sette mat på bordet til sine barn, er det mye man må forsake og idretten er ofte det som kuttes først.
Det koster altfor mye å drive med sport i Norge og ser man på utstyr, reiser, medlemskontingent og andre relaterte utgifter under ett, kan det fort koste en familie med to barn over 40,000 kroner i året å la dem drive med idretten de elsker. For mange norske familier er det bare småpenger, men for like mange er dette betydelige summer som er vanskelig å oppdrive på en månedlig basis.
Folkesykdommer vil øke i årene som kommer
Det er ingen som betviler at fysisk aktivitet er avgjørende for en god mental og fysisk helse. Fysisk aktivitet er bevist å hindre en rekke sykdommer og plager som koster oss som samfunn milliarder av kroner hvert år. Sykdommer som fedme, demens, hjerte- og karsykdommer og kreft er alle direkte relatert til vår fysiske helse og samtlige er på vei til å bli folkesykdommer. Antall pasienter øker hvert år, og om vi ikke gjør noe drastisk vil utviklingen kunne få katastrofale følger i løpet av de neste 20 årene.
Vi må legge til rette for at våre barn og unge kan holde på med sport og andre aktiviteter fra tidlig alder. Alle undersøkelser viser at barn som begynner med sport eller andre former for aktivitet i tidlig alder, har langt lettere for å holde seg aktiv også i voksen alder. I en verden hvor internett og spill preger barnas hverdag er det avgjørende at vi oppfordrer dem og gir dem andre muligheter. Disse mulighetene må gis til alle, og bosted eller familiens ligningsverdi bør ikke avgjøre om barn og unge får bedrive idrett.
Det vil koste mange hundre millioner å skulle gi alle barn og unge i Norge et verdig tilbud, men det er penger vi som samfunn vil få igjen i form av bedre helse og lavere sykefravær. Dette er ikke et komplisert regnestykke og det burde ikke være mulig at et av verdens rikeste land har politikere som ikke ser sammenhengen.
La nettcasinoene betale
Norsk Tipping tilfører breddeidretten i Norge enorme summer hvert år, men det er ikke i nærheten av hva idretten trenger. Tilskuddene må økes betraktelig og det kan gjøres enkelt ved å la de utenlandske online casinoene bidra. I dag spiller nordmenn for milliarder av kroner på de beste nettcasinoene, men selskapene bak bidrar ikke med en krone til det norske fellesskapet. Dette er ikke grunnet at de er grådige mennesker som bare vil mele sin egen kake. Tvert imot. Bransjen har i en årrekke jobbet for at Norge skal gi dem lisens slik at de kan bidra med både skattepenger og tilskudd til idrettslag og frivillige organisasjoner, men enn så lenge sier staten nei.
Man skjuler seg bak at spill på nett fører til spillegalskap, men sannheten er at selv Norsk Tipping tilbyr nøyaktig de samme spilleautomatene på sitt eget nettcasino. Så, dette har ingenting med spillegalskap å gjøre. Det har utelukkende med våre politikeres manglende evne til å tenke nytt å gjøre. Land som Italia, Portugal, Frankrike, Danmark, Spania og Sverige har alle innført lisensiering med meget gode resultater. Hvorfor i alle dager skal vi ikke følge etter i Norge?
